Reflection XXXVII

For alle tiden hadde jeg bruked, jeg har lært å så litt. Jeg kunne ikke fortelle eller sjå selv den mest grunnleggende av tankene mine. Hvordan kan jeg forklare til noe hva jeg tenke når jeg kjenner ikke hva er rett og sant? Alle er spørsmål for meg selv, og der er ikke svarer å finne. Hvem er Gud, hvem er oss? Hva er viktig? Vi må alle liv og dø, det er alle jeg vet. Kanskje søken til sannhet er meningsløst.

Tretti og jeg er her nå. Hva har jeg? Jeg har kjærlighet. Til meg jeg tro det er nok.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *